Tourettes, tvang og muntlig eksamen. (tidl. publisert i spesialpedagogikk)

Posted on Posted in Uncategorized

Tourettes, tvang og muntlig eksamen, av Lisbeth Iglum Rønhovde.

Det er avgangseksamen i muntlig på 10. trinn. Opplegget er at man har forberedt seg dagen før og skal presentere sin oppgave foran sensor og lærer. Eleven er satt opp med sitt fremlegg klokka 13.00.

Enkelte elever trengte tid til å rigge opp utstyr, og det blir noen forsinkelser utover dagen. Presset blir for stort. Eleven har nådd sin grense mht spenning og eksamensnerver. Med uforutsette forsinkelser og det at hans tidsfrist er oversteget, er det plutselig for mye.

Han går hjem. Og avviser et hvert forsøk fra foreldrene på å få han tilbake til skolen i tide. En fortvilet mor ringer sosiallærer og forteller at gutten har avlyst eksamen for seg selv. Han hadde jobbet grundig med stoffet, ville antakelig klart eksamen bra, men presset er blitt for stort. Nå lar han seg ikke rikke fra PC-en på rommet sitt.

Sosiallærer tar grep og reiser hjem til familien. Gutten vil ikke snakke med han, er tilsynelatende opptatt av spillet på PC-en, nekter å komme tilbake til skolen, avviser alle innspill. Sosiallærer vet om guttens rigiditet knyttet til Tourettediagnosen. Her nytter det ikke å mase, et nei er et nei. Han formidler til gutten at tilbudet om eksamen står ved lag, men går ikke inn i en videre overtalelse på dette punktet.

Han reiser tilbake til skolen og informerer lærer og sensor om situasjonen. Det drøftes hvilke muligheter man har for å lande situasjonen. Sosiallærer innkaller rektor og får avklart at eksamen ikke kan utsettes til neste dag, men at det ikke er mot reglene om sensor og lærer reiser hjem til gutten og får presentert oppgaven der.

Eksamensdagen er snart slutt, de fleste elevene har vært oppe til sine eksamener.

Sosiallærer ringer mor og presenterer forslaget. Hun vil snakke med gutten og ringe tilbake etterpå. Nei, sier sosiallærer, snakk med han nå med åpen telefonlinje. Dette avgjøres akkurat nå!

Til stor overraskelse for dem begge, aksepterer gutten forslaget, et svakt nikk rapporteres over telefonen. Sosiallærer ”hiver” lærer og sensor i bilen og reiser hjem til eleven. Han hadde forlatt PC-bordet og ventet i stua. Oppgaven blir presentert, temaet utdypes på sensors spørsmål og han får karakteren 4.

En lykkelig familie kan feire en sønn som avsluttet 10-årig grunnskole med en personlig seier i tillegg til en god karakter.

Det er mange elever med nevrobiologiske vansker og gode evner som kan klare skolens krav helt greit dersom det tilrettelegges for det som blir særlig utfordrende for dem. Det som oftest skaper vansker for elever som ellers har evne til å henge med faglig er for høyt tempo, for dårlig oversikt, for lenge å vente, for mange uforutsette ting som skjer på en gang, for mye voksenmas og insistering når ting er i ferd med å låse seg, ikke fleksible nok problemløsningsstrategier i fastlåste situasjoner.

Slike faktorer kan bidra til at eleven blir så frustrert at han/hun velger minste motstands vei. For noen vil det være å melde seg ut mentalt, dvs. være til stede, men helt uten engasjement for det som foregår fra lærers side. Det kan være å melde seg ut rent fysisk, ved å gå hjem eller drive rundt på skolen med alt annet enn det klassen for øvrig driver med. I ytterste konsekvens kan det være å nekte å stå opp, bli liggende hjemme, gi opp.

Alt sammen vil akkumulere faglige huller som etter hvert ødelegger elevens muligheter til å følge ordinær fagplan. Ikke sjelden går elevens selvbilde nedenom i samme slengen. Det er det vanskeligere å få på plass igjen enn faglige huller i engelsk grammatikk.

Elever med evner i normalområdet bør kunne klare ordinære fagplaner dersom skolen klarer den viktige planlegging og tilrettelegging med grundig forståelse for hvordan elevens nevrobiologiske vansker (det være seg ADHD, Tourettes syndrom, tvang, angst, depresjon eller alle på en gang) arter seg. Det vil si at skoleledere, spes.ped.ansvarlige og den enkelte lærer trenger kunnskap om slike diagnosers typiske kjennetegn.

Gjennom tett samarbeid og en god relasjon med hjemmet vil man sammen finne hvilke av disse kjennetegnene som særpreger akkurat denne eleven og hva som blir de kritiske punktene og suksessfaktorene i tilretteleggingen og gjennom avsluttende eksamener.

I historien ovenfor har man gjennom årene opparbeidet seg god kompetanse i hva som er kritiske punkter for denne eleven og hvordan man skal jobbe for å oppnå daglige suksesser. En liten svikt i tilretteleggingen førte til situasjonen over – selvsagt skulle eleven vært en av de første som ble eksaminert denne dagen …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *